Avansert søk

146 treff

Nynorskordboka 146 oppslagsord

 3

verb

Opphav

norrønt , samanheng med nær (1; jamfør nabo

Tyding og bruk

  1. kome fram til;
    rekke
    Døme
    • nå eit mål;
    • vi må nå hytta før kvelden;
    • nå bussen;
    • nå aldersgrensa;
    • nå ein høg alder;
    • nå langt i livet;
    • så langt auga kan nå;
    • frakken når til okla på han;
    • eg nådde att dei andre;
    • nå fram til eit nytt livssyn
  2. få tak i
    Døme
    • kan du nå osten?
    • nå i nokon
  3. kome i samband med
    Døme
    • nå nokon over telefon;
    • dikta når fram til nye lesarar
  4. oppnå, greie
    Døme
    • dei når gode resultat;
    • han nådde å bli ferdig;
    • ho nådde ikkje opp ved valet

no 1,  1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av no (2

Tyding og bruk

  1. augeblink, tidspunkt eller stund nett no
    Døme
    • leve i noet;
    • han var der i same no
  2. kort augeblink
    Døme
    • det var over i eitt no

no 2,  2

adverb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. i denne augeblinken;
    på dette tidspunktet;
    på eit tidspunkt som nett har vore
    Døme
    • no går bussen;
    • det er no du bør gjere det;
    • det er no eller aldri;
    • vi møttest no nyst;
    • takk for no!
  2. i denne perioden;
    i desse dagane
    Døme
    • no for tida;
    • no i vår tid;
    • livet på garden før og no
  3. nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Døme
    • eg trur no det skal gå bra;
    • det vart no ikkje verre heller;
    • det var no det;
    • kva var det no han heitte?
    • høyr no her!

Faste uttrykk

  • no og da
    stundom, av og til
  • til no
    hittil

no 3,  4

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. utrop nytta ved oppdaging, irritasjon, overtaling, avgjerd eller liknande
    Døme
    • no, er det slik det har seg!
    • no, kva blir det til?
    • no, så får vi snu
  2. nytta for å roe eller dempe ned
    Døme
    • no, no, no, ta det med ro!

tidsnok

adverb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk, opphavleg ‘tid nok’

Tyding og bruk

  1. tidleg nok til å nå noko;
    i tilstrekkeleg god tid
    Døme
    • kome tidsnok til møtet
  2. tidleg nok (når det gjeld at noko utriveleg vil hende);
    snart nok
    Døme
    • du får tidsnok lære å vente

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i

sisten

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av sist (1

Tyding og bruk

  1. den som blir sist i leik
    Døme
    • bli sisten
  2. barneleik der det gjeld å nå att ein deltakar og gje hen eit slag i det ein roper «sisten»
    Døme
    • gje nokon sisten

vegval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. val av veg eller retning
  2. val av (framtidig) trasé for veg
  3. i overført tyding: val av framgangsmåte eller retning for å nå eit mål;
    Døme
    • bedrifta stod framfor eit viktig vegval;
    • eit politisk vegval

vekse opp

Tyding og bruk

Sjå: vekse
  1. nå vaksen alder
    Døme
    • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
    • han voks opp langs kysten
  2. vere van med frå barndomen
    Døme
    • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
    • ho er vaksen opp med klassisk musikk

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine