Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
multiplisere
multiplisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
multiplicare
‘mangfalde’, av
plicare
‘falde’
Tyding og bruk
finne produktet av to
eller
fleire tal
;
gonge
(
2
II)
Døme
3 multiplisert med 8 er 24 (3 × 8 = 24)
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
del av ei plante som går ned i jorda
Døme
bjørka har lange røter
;
frå rot til topp
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
som etterledd i ord som
gulrot
knipperot
kålrot
tepperot
nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna
;
festepunkt
som etterledd i ord som
hårrot
tannrot
tungerot
i
overført tyding
: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert
;
grunnlag, tilknyting,
rotfeste
(
1
I
, 2)
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
ein kultur med djupe røter
utgangspunkt for noko
;
opphav
,
årsak
,
utspring
(1)
Døme
rota til alt vondt
;
rota til problema ligg i fortida deira
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
rota av 16 er 4
som etterledd i ord som
kubikkrot
kvadratrot
i
språkvitskap
: del av ord som kan stå aleine
eller
vere del av ei
stamme
(
1
I
, 5)
, og som er utan
avleiingar
eller
bøyingsending
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
ròtne på rot
gå i oppløysing
;
forfalle
skogen ròtna på rot
slå rot
utvikle røter og byrje å vekse
planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad
;
kjenne seg heime
;
til skilnad frå
å vere
rotlaus
dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
tankane slo rot
Artikkelside
multiplikator
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
multiplikaˊtor,
i
fleirtal
multiplikaˊtorar
eller
multiplikatoˊrar
Opphav
frå
latin
‘mangfaldiggjerar’
Tyding og bruk
tal som ein
multipliserer
med
Døme
multiplikand og multiplikator blir med ei samnemning kalla faktorar
Artikkelside
produkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
vare som er produsert med arbeid eller skapt av naturen
som etterledd i ord som
industriprodukt
jordbruksprodukt
naturprodukt
teneste som ei verksemd sel
Døme
banken tilbyr produkt som rammelån
kunstnarleg (
til dømes
litterært) verk
som etterledd i ord som
åndsprodukt
resultat
Døme
mennesket er eit produkt av arv og miljø
i
matematikk
: tal som ein får når ein
multipliserer
Artikkelside