Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
72 treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
moralsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
moral
(1)
Døme
landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger
;
ha moralske skruplar
;
moralsk forfall
;
moralsk opprusting
;
vere moralsk forplikta til noko
som er i samsvar med moralen
eller
allmenne etiske reglar
;
sedeleg
,
reinliva
,
dydig
Døme
ein moralsk livsførsel
som har kampmoral
;
jamfør
moral
(3)
Døme
folket viste ei moralsk haldning
Faste uttrykk
moralsk stønad/støtte
det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
blir du med som moralsk støtte?
eg har moralsk stønad heimanfrå
Artikkelside
ròtenskap
,
rotenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som er moralsk i forfall, er ròte eller forderva
Døme
moralsk ròtenskap
Artikkelside
ròten
,
roten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rotinn
Tyding og bruk
som er i ferd med å gå i oppløysing
;
morken
Døme
ròten fisk
;
ròtne egg
;
ein ròten stubbe
som lett smuldrar
eller
går i oppløysing
Døme
ròten snø
;
ròte fjell
utan stor kraft
;
lat, doven, kraftlaus
Døme
ein ròten tråd
;
hesten er ròten
moralsk forderva
;
korrupt
Døme
eit ròte samfunn
Faste uttrykk
behandle som eit ròte egg
behandle svært forsiktig (for å unngå problem)
alle måtte gå på glør for henne og behandle henne som eit ròte egg
Artikkelside
illegitim
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
som ikkje er i samsvar med lova
;
ulovleg, lovstridig
;
motsett
legitim
Døme
ein illegitim framgangsmåte
;
eit illegitimt regime
som ikkje er i samsvar med det som blir rekna som rettferdig eller moralsk forsvarleg
Døme
illegitime verdiar
;
illegitime haldningar
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
tvilsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det er tvil om
;
uviss, usikker
Døme
tvilsame prognosar
;
utfallet er tvilsamt
;
det er tvilsamt om eg kjem
;
det var ei tvilsam glede å gå der og vente
som det er grunn til å vere skeptisk til
;
ikkje bra
;
moralsk diskutabel
;
mistenkjeleg, suspekt
Døme
av tvilsam kvalitet
;
tvilsam moral
;
ei tvilsam utvikling
;
drive ein tvilsam geskjeft
;
nokre tvilsame individ
tvilrådig
Døme
vere tvilsam om noko
Artikkelside
frynsete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med frynser
;
opptrevla,
tjafsete
Døme
ein
frynsete
duk
;
ei
frynsete
jakke
sliten
Døme
ha frynsete nervar
tvilsam
(2)
, ikkje bra
Døme
frynsete
moral
;
ha eit frynsete rykte
Faste uttrykk
frynsete i kanten
moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
rein, frisk luft
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
sivilisert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har nådd eit høgare kulturelt, moralsk og materielt utviklingsstadium
Døme
den siviliserte verda
som viser
danning
(2)
;
kultivert
(1)
Døme
oppføre seg som eit sivilisert menneske
Artikkelside
utgliding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gli eller rase ut
Døme
utgliding av leire
det å gli ut eller utarte
;
forfall
(
2
II
, 1)
Døme
det har skjedd ei utgliding med alle dispensasjonane frå lova
;
moralsk utgliding
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100