Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

montere

montera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘førebu, ruste ut (til hest)'; opphavleg ‘klatre til topps, stige til vêrs’, av latin mons ‘fjell’

Tyding og bruk

setje saman (til bruk), setje på plass, feste
Døme
  • montere bilar;
  • montere dei ulike delane til eit klesplagg;
  • nye dekk blir monterte gratis

jernbindar, jarnbindar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som monterer armeringsstål

montør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør montere

Tyding og bruk

fagutdanna person som monterer apparat, maskiner og liknande

industrimekanikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mekanikar som produserer og monterer metallprodukt og vedlikeheld maskinar og utstyr i industrien

fototriks

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

triks brukt når ein fotograferer eller monterer foto

heismontør, heisemontør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fagutdanna person som installerer, monterer og reparerer heisar