Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

modal

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin modalis; jamfør modus

Tyding og bruk

i språkvitskap: som uttrykkjer modus (1)
i musikk: som gjeld kyrkjetoneartene

Faste uttrykk

modale hjelpeverb
verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus

hjelpeverb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verb (til dømes ha, vere, skulle) som saman med infinitiv eller partisipp av eit anna verb (hovudverbet) lagar samansette tider

Faste uttrykk

modale hjelpeverb
verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus

modalitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør modus

Tyding og bruk

grad av visse ved ein logisk dom
i språkvitskap: det som gjeld modus (1) og modale forhold