Avansert søk

205 treff

Nynorskordboka 205 oppslagsord

medlem

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

person som er med i ein samskipnad, ei gruppe, eit utval eller liknande
Døme
  • stå som medlem i eit parti;
  • melde seg inn som medlem i eit lag;
  • kommunestyret vel to medlemer til nemnda

domherre

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (2

Tyding og bruk

medlem i eit domkapittel

støttemedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er medlem i eit lag eller ein organisasjon ved å betale for medlemskap
  2. spøkefullt: person som ikkje nyttar det tilbodet som ein medlemskap gjev
    Døme
    • melde seg inn i treningssenter, men ende med å vere støttemedlem

turlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag eller foreining som arrangerer og legg til rette for fotturar i naturen
Døme
  • ho er medlem i turlaget;
  • turlaget arrangerer turar heile året

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes

broder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir, same opphav som latin frater; av gresk phrater

Tyding og bruk

  1. uhøgtideleg, godlyndt nemning for bror (1)
    Døme
    • vere med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er ein del av eit (åndeleg) fellesskap basert på sams interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
  3. medlem av munkeorden;
    Døme
    • ein katolsk broder

symfonikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. komponist som skriv symfoniar
  2. medlem av symfoniorkester

æresmedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er vald til medlem av foreining, samskipnad eller liknande som ei ærevising, og som vanlegvis ikkje har plikter som å betale kontingent eller liknande
Døme
  • bli utpeikt til æresmedlem av idrettsforeininga

whig

substantiv hankjønn

Uttale

vigg

Opphav

engelsk forkorting av whiggamore, skotsk whiggamaire, kanskje av whig ‘drive (hardt) fram’ og mare ‘hest’ utnamn på skotsk presbyterianar på 1600-talet

Tyding og bruk

  1. frå slutten av 1600-talet: (medlem av) politisk parti i England
  2. i tida 1820–1860: medlem av politisk parti i USA

welfar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

medlem av tysk fyrsteslekt frå mellomalderen