Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
lurk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lurkr
Tyding og bruk
stor og grov stokk
stor og tung kar
;
rusk
(
1
I)
,
brand
(3)
Døme
ein svær lurk
;
ein lurk av ein kar
Artikkelside
lurke
lurka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
larke
(
2
II)
Tyding og bruk
gå seint
Døme
kome lurkande
henge
(
3
III
, 5)
,
lure
(
1
I
, 1)
Døme
lurke rundt i bakgrunnen
Artikkelside
prylert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor og kraftig kar
;
lurk
(2)
,
rusk
(
1
I)
Artikkelside
fork
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
forkr
‘båtshake’
Tyding og bruk
grov stav
;
lurk
(1)
tjukk kjepp med forgreining i den eine enden
stor skapning
;
svær kar
;
lurk
(2)
Artikkelside
svolk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
svill
Tyding og bruk
tynn, bøyeleg kjepp
;
sveig
(
1
I)
Døme
han fekk svolk
–
han vart dengd med svolk
tjukk stav, lurk
svær, kraftig kar
Artikkelside
dryl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
drýlur
‘sylinderforma brød’
,
islandsk
drjóli
‘stor og sterk kar’
;
samanheng
med
draule
og
drøle
Tyding og bruk
stor lurk
stor kar
sein person
Artikkelside
furk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fork
Tyding og bruk
staur
;
lurk
stor, tjukk, sterk kar
Artikkelside