Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

legitimasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. det å legitimere (seg)
  2. Døme
    • postfunksjonæren har plikt til å be om legitimasjon

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prattein ‘gjere, handle’

Tyding og bruk

  1. måte å gjere noko på;
    handling som realiserer ein intensjon, plan, teori eller ei lære;
    motsett teori (2)
    Døme
    • elevane skal lære både teori og praksis
  2. yrkesverksemd eller fagleg gjeremål
    Døme
    • fysioterapeuten har opna eigen praksis
  3. del av teoretisk studium der ein får praktisk øving i faget ved å jobbe i ei bedrift;
    jamfør praksisplass
    Døme
    • eg håpar å ha praksisen min på ein barneskule
  4. opplæring eller røynsle gjennom praktisk øving
    Døme
    • skaffe seg relevant praksis gjennom sommarjobb;
    • elevane er ute i praksis
  5. skikk og bruk;
    det som er vanleg å gjere
    Døme
    • vanleg praksis er at dei besøkjande må vise legitimasjon;
    • i samsvar med dagens praksis

Faste uttrykk

  • i praksis
    i røynda, i realiteten
    • intensjonen er god, men dei får det ikkje til i praksis

tenestebevis, tenestbevis

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

legitimasjon for personar i offentleg teneste

pass 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk passaporto ‘hamneløyve’

Tyding og bruk

  1. legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
    Døme
    • vise passet sitt;
    • politiet skriv ut pass
  2. legitimasjon til særlege føremål

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære

legitimere

legitimera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

gjere lovleg;
godtgjere at noko er rettkome
Døme
  • legitimere ei handling;
  • legitimere ein urett

Faste uttrykk

legitimere seg

Tyding og bruk

prove identiteten sin med legitimasjon (2);

legg 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortord for legitimasjon

ID-papir, id-papir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dokument som viser identiteten til ein person;

ID-kort, id-kort

substantiv inkjekjønn