Artikkelside

Nynorskordboka

legitimere

legitimera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å legitimeraå legitimerelegitimererlegitimertehar legitimertlegitimer!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
legitimert + substantivlegitimert + substantivden/det legitimerte + substantivlegitimerte + substantivlegitimerande

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

gjere lovleg;
godtgjere at noko er rettkome
Døme
  • legitimere ei handling;
  • legitimere ein urett

Faste uttrykk