Avansert søk

58 treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

langvarig

adjektiv

Opphav

av middelnedertysk lankwarich

Tyding og bruk

som varer lenge
Døme
  • ein langvarig hoste;
  • ei langvarig kulde

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Døme
    • ty til vald;
    • han vart utsett for grov vald;
    • ho har opplevd både fysisk og psykisk vald frå partnaren;
    • skulen arbeider med å redusere mobbing og bruk av vald;
    • stogge valden mot kvinner og barn
  2. bruk av brutal dominans, myndigheit eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Døme
    • bli utsett for langvarig psykisk vald;
    • prosjektet er vald mot rettane våre;
    • øve vald mot demokratiet

Faste uttrykk

  • blind vald
    umotivert vald der valdsutøvaren og offeret vanlegvis ikkje kjenner kvarandre frå før
  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vald
    valdta

traute

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt þraut og med tryte (4

Tyding og bruk

langvarig røyning;
arbeid som varer lenge;

trykksår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sår (1, 1) som kjem av trykk mot underlaget ved langvarig sengeleie;

syndflod

substantiv hokjønn

Opphav

omlaga av lågtysk sintfluot opphavleg ‘vedhaldande, sterk straum’

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: den store flaumen som etter Bibelen råka menneska på grunn av syndene deira
  2. stor flaum;
    langvarig, sterkt regn
    Døme
    • vårløysinga var reine syndfloda
  3. i overført tyding: noko som kjem i store mengder
    Døme
    • eg har fått ei syndflod av reklame i innboksen

våpenkvile, våpenkvild

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avtalt mellombels stans i krigshandlingane;
Døme
  • få til ei langvarig våpenkvile

snøkave

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kave (1

Tyding og bruk

tett og langvarig snøbye;
Døme
  • båten grunnstøytte i vind og snøkave

slitasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk slijtage; av same opphav som slite (2

Tyding og bruk

  1. merke etter hard eller langvarig bruk;
    Døme
    • det var stor slitasje på maskinane
  2. Døme
    • dei merka slitasjen etter mange år med uvisse

dryg

adjektiv

Opphav

norrønt drjúgr

Tyding og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Døme
    • dryg mat som mettar mange;
    • vere dryg i bruk
  2. som er slitsam eller strevsam (1);
    jamfør langdryg
    Døme
    • ei dryg reise;
    • den siste bakken var den drygaste;
    • dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
  3. Døme
    • vere dryg over baken;
    • han var dryg over aksla;
    • ein dryg slurk
  4. litt meir enn;
    god
    Døme
    • drygt fem kilo;
    • skumme gjennom dryge hundre sider med tekst;
    • ein dryg time;
    • det var vel ein dryg månad sidan
  5. Døme
    • dryge skuldingar;
    • ei dryg historie;
    • i drygaste laget;
    • prisen er for dryg

langsamleg

adjektiv

Opphav

norrønt langsamliga

Tyding og bruk

Døme
  • eit langsamleg arbeid;
  • slik har det vore i langsamleg tid;
  • eg har ikkje sett dei på langsamlege tider