Avansert søk

240 treff

Nynorskordboka 240 oppslagsord

lange 2

langa

verb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. eller springe med lange steg
    Døme
    • lange i veg;
    • lange ut
  2. Døme
    • lange vassbytter frå mann til mann
  3. omsetje alkohol eller narkotika ulovleg

Faste uttrykk

  • lange innpå
    ete mykje
  • lange til nokon
    slå nokon

lange 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt langa; av lang (2

Tyding og bruk

lang fisk i torskefamilien;
Molva molva

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill

steinfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

insekt med lang kropp og lange følehorn, av ordenen Plecoptera

whiskers

substantiv hankjønn

Uttale

visˊkers

Opphav

frå engelsk av whisk ‘børste, feie’; jamfør visk

Tyding og bruk

Døme
  • ein oppfarande mann med lange whiskers

vårjamdøgn, vårjamdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

døgn der dag og natt er like lange om våren (til vanleg 20. eller 21. mars);
jamfør jamdøgn

villsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt villisvín

Tyding og bruk

mellomstort dyr i svinefamilien med lange støyttenner og stiv pels;
Sus scrofa
Døme
  • jakte på villsvin

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i den førti dagar lange fasta før påske

snute 2, snut 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Døme
    • hald snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hovud (2)
    Døme
    • det blir 500 kr per snute
  4. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende

snurrevad

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

slepenot som slepar i sjøbotnen med trålpose og etter måten lange sidevenger, brukt til å fiske torsk, hyse og flyndre med;
jamfør vad (1, 2)