Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
554 treff
Nynorskordboka
554
oppslagsord
lang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
smalt tilbygg på sida av eit hus
;
svalgang
langside
Artikkelside
lang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
langr
Tyding og bruk
som har ei viss lengd
;
som har etter måten stor lengd
Døme
ha langt hår
;
eit langt tau
;
leggje ut på ei lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med lange steg
om person:
høg
(
1
I
, 1)
Døme
dei er begge lange og tynne
;
han er lengre enn eg
sid
(1)
Døme
dei har lange bukser
;
ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennest langvarig
Døme
ei lang stund
;
ein fire timar lang operasjon
Faste uttrykk
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill
Artikkelside
lange
2
II
langa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
gå
eller
springe med lange steg
Døme
lange i veg
;
lange ut
vere
handlangar
(1)
;
sende
(
3
III
, 1)
Døme
lange vassbytter frå mann til mann
omsetje alkohol
eller
narkotika ulovleg
Faste uttrykk
lange innpå
ete mykje
lange til nokon
slå nokon
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúmr
Tyding og bruk
rommeleg
(1)
;
vid
(
2
II)
;
lang
(
2
II
, 4)
Døme
romme sko
;
det var romt mellom husa
;
rom tid
brukt som
adverb
: godt og vel
Døme
romt hundre deltakarar
open
,
fri
(
2
II)
Døme
i rom sjø
om vind: som er lett å segle i
Døme
segle i rom vind
Artikkelside
firfots
,
firefots
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er fire
fot
(
1
I)
lang
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
;
artisten har lagt publikum for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
umogleg
,
umogeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre
;
ikkje
mogleg
(1)
,
ugjerleg
Døme
ei
umogleg
oppgåve
;
det er plent
umogleg
å kome over her
;
krevje noko umogleg av nokon
brukt som
adverb
:
det kan
umogleg
vere rett
;
ein umogleg lang film
som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast
;
utenkjeleg
,
usannsynleg
Døme
ein større kjærleik er umogleg
;
det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
svært vanskeleg
;
vrien
(2)
,
vrang
(5)
,
umedgjerleg
Døme
bilen er så
umogleg
i dag
;
vere heilt umogleg å samarbeide med
Faste uttrykk
fysisk umogleg
imot naturlovene
;
plent uråd
det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
gjere seg umogleg
arbeide
eller
gå fram slik at ein ikkje kan brukast
gjere seg umogleg som statsministerkandidat
Artikkelside
seig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seigr
;
samanheng
med
sige
Tyding og bruk
tjukk og kleimen
;
tjuktflytande
;
slimete
,
viskøs
Døme
seig som sirup
;
slimet var seigt
som kan bøyast og strekkjast utan å breste
;
mjuk og sterk
;
til skilnad frå
møyr
(1)
,
sprø
(1)
Døme
biffen er seig
;
ein seig vidjekvist
;
seige rundstykke
som er vanskeleg og tek lang tid å gjere
;
dryg
(1)
Døme
eit seigt arbeid
;
den siste brekka er seig
(sterk og) uthaldande
Døme
ein seig kar
;
ho er seig og held ut lenge
sein
(1)
,
treg
(1)
Døme
vere seig i vendinga
Faste uttrykk
vere eit seigt, gammalt skinn
vere særs uthaldande
;
vere ein som aldri gjev opp
Artikkelside
romstasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stort, bemanna
romfartøy
som kan halde seg i bane i lang tid, og som kan vere base for lengre romferder
Artikkelside
stjertand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grasand
som særleg hekkar i Nord-Noreg, og der hannen har lang og spiss midtre halefjør
;
Anas acuta
Artikkelside
1
2
3
…
56
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
56
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100