Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kverk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kverk ‘strupe’

Tyding og bruk

innvendig side av hals eller strupe;

gjelle på fisk

Døme

ta ut kverken

Faste uttrykk

ta kverken på
ta livet av

kverke 2

kverka

verb

Opphav

Tyding og bruk

kvele, drepe, gjere ende på

Døme

kverke ei lus;
han kverka nesten motstandaren

ta kverken på

Tyding og bruk

ta livet av;

Sjå: kverk

kverke 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

akutt infeksjonssjukdom hos hest;