Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kubbe 2

kubba

verb

Tyding og bruk

kappe av i kubbar (1

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i samansetningar, samanheng med kuv; opphavleg ‘noko rundt eller kvelvt’

Tyding og bruk

kort ukløyvd stykke av ei trestamme;
Døme
  • sage kubbar

kubben

adjektiv

Tyding og bruk

kort og tjukk;

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’

butt 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bútr

Tyding og bruk

  1. avhoggen stokkende;

Faste uttrykk

  • butt i butt
    med endane inntil kvarandre

vranten

adjektiv

Opphav

dansk ‘gretten’

Tyding og bruk

sta, trassig, tverr;
vanskeleg, vrang;
vrien
Døme
  • ein vranten kar;
  • ein vranten gamp;
  • ein vranten kubbe;
  • steinen er vranten å velte

vedkubbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kubbe (1 som kan nyttast som ved (1, 2)

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kalv

Tyding og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Døme
    • han har vorte ein retteleg kult;
    • auren var ein fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
  4. rund bergtopp, koll (1, 2)

knubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av knubbe

Tyding og bruk

stokkende som stikk utom laftevegg;

kabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt kafli ‘kavl, rundt trestykke’

Tyding og bruk

  1. i segling: lita blokk (5) med tau for å halde seglet inn til masta