Avansert søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

kranglevoren

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å bli usamd med folk;

xantippe

substantiv hokjønn

Uttale

santipˋpe

Opphav

etter namnet på kona til filosofen Sokrates

Tyding og bruk

kranglevoren, gift kvinne

pukke

pukka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘slå’

Tyding og bruk

slå sund stein
dekkje med pukkstein
Døme
- pukke og gruse vegen
vere steil og kranglevoren

Faste uttrykk

pukke på noko
stå steilt og hardnakka på noko
dei pukkar på rettane sine

trettekjær

adjektiv

Tyding og bruk

som er tilbøyeleg til å trette (;

kranglesjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å bli usamd med folk;

kranglete

adjektiv

Tyding og bruk

om veg, terreng: tungvinn, full av hindringar;
krunglete (2)
som lett blir usamd med folk;
kranglevoren

eglen

adjektiv

Tyding og bruk

som er lei til å egle;

trettekjær, kranglevoren;

atal

adjektiv

Opphav

norrønt atall

Tyding og bruk

ertande, spottande

Døme

atale ord som svir;
vere atal i fylla

antren

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

trettekjær, kranglevoren

alke 2

substantiv hokjønn

Opphav

av alke ( og alke (

Tyding og bruk

svinsk person;
råtamp
vrang, kranglevoren mann