Nynorskordboka
kranglete
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
kranglete | kranglete | kranglete | kranglete |
Tyding og bruk
- om veg, terreng: tungvinn, full av hindringar;
- som lett blir usamd med folk;
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
kranglete | kranglete | kranglete | kranglete |