Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

krøll 1

substantiv hankjønn

Opphav

av krølle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krølla (saman);
    Døme
    • ha krøllar i håret;
    • kleda låg i ein krøll på golvet
  2. Døme
    • skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt

Faste uttrykk

  • slå krøll på seg
    gjere seg rang;
    lage vanskar

krøll 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • lage krøll;
  • det var mykje krøll før vi fekk det til

krølle 2

krølla

verb

Opphav

frå lågtysk krullen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krølle håret
  2. vekse eller falle i krøller
    Døme
    • håret krøllar seg nedetter ryggen
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller boge;
    krype saman;
    Døme
    • katten krølla seg saman ved omnen
  4. Døme
    • jakka hadde krølla seg;
    • krølle buksa si;
    • krølle saman eit papir

pomeranian

substantiv hankjønn

Uttale

pomereiˊnien eller  pomeraˊnian

Tyding og bruk

miniatyrhund som blir om lag 20 cm høg, med spiss snute, lang og strittande pels og halen i ein krøll over ryggen

floke 2

floka

verb

Tyding og bruk

filtre eller vase (saman);
lage floke på;
Døme
  • floke saman kablane

Faste uttrykk

  • floke seg
    vase eller filtre seg saman;
    bli flokete
    • garnet floka seg saman til ein stor krøll;
    • det har floka seg fullstendig for dei

floke seg

Tyding og bruk

vase eller filtre seg saman;
bli flokete;
Sjå: floke
Døme
  • garnet floka seg saman til ein stor krøll;
  • det har floka seg fullstendig for dei

slå krøll på seg

Tyding og bruk

gjere seg rang;
lage vanskar;
Sjå: krøll

krølle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

spiralforma, tvinna hårlokk;
Døme
  • ha krøller i håret

korketrekkjarkrøll, korketrekkarkrøll

substantiv hankjønn

korketrekkarkrølle, korketrekkjarkrølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spiralforma krøll med hår