Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

kråke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kráka

Tyding og bruk

  1. stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det

kråkefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fot på kråke (1)
  2. vintergrøn, liggjande karsporeplante i kråkefotfamilien

Faste uttrykk

  • spenne/setje kråkefot
    øydeleggje for;
    motarbeide
    • politikarane spenner kråkefot for kvarandre;
    • han sette kråkefot på meg

hovudkråke

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

stupe kråke

Tyding og bruk

rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
Sjå: kråke, stupe

ugagnskråke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

menneske eller dyr som gjer ugagn;
jamfør kråke (2)

stupe hovudkråke

Tyding og bruk

slå kollbytte;

kråketå

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i fleirtal: stygg, uleseleg skrift
    Døme
    • det var vanskeleg å tyde kråketærne hans

kari

substantiv hokjønn

Opphav

av namnet Kari, av Katharina

Tyding og bruk

uvêrskråke, uverskråke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kråke som varslar uvêr