Avansert søk

99 treff

Nynorskordboka 99 oppslagsord

kontakt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av contingere ‘røre ved’

Tyding og bruk

  1. det å kome borti eller røre ved noko;
    nært samband
    Døme
    • ha kontakt med underlaget;
    • personleg kontakt mellom lærar og elev;
    • knyte kontaktar i nærmiljøet;
    • ta kontakt med nokon
  2. person ein har kontakt (1) med
    Døme
    • få hjelp av kontaktane sine
  3. innretning for uttak av elektrisk straum
    Døme
    • setje støpselet i kontakten

kontakte

kontakta

verb

Opphav

av kontakt

Tyding og bruk

setje seg i samband med;
få kontakt med
Døme
  • kontakte nokon på telefonen;
  • kontakte tidlegare vener

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

journal

substantiv hankjønn

Uttale

sjornaˊl

Opphav

frå fransk ‘dagbok, avis’, av mellomalderlatin jornale, diurnale; av latin diurnalis ‘dagleg’

Tyding og bruk

  1. dokument der ein noterer (daglege) opplysningar om noko
    Døme
    • føre journal over inn- og utgåande post
  2. protokoll som helsevesenet fører over kontakt med ein einskildperson
    Døme
    • elektronisk journal;
    • få innsyn i eigen journal

gaming

substantiv hokjønn

Uttale

geiˊming

Opphav

av game (3

Tyding og bruk

det å spele dataspel;
jamfør e-sport
Døme
  • få kontakt med folk frå mange land gjennom gaming

hjartedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: inngang til kjenslene og tankane til eit menneske

Faste uttrykk

  • late opp hjartedøra
    late nokon få fortruleg kontakt

sky 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ský

Tyding og bruk

  1. tett samling av vassdropar eller iskrystallar i atmosfæren
    Døme
    • det samla seg mørke skyer i vest;
    • sjå eit lysskjær gjennom skyene
  2. tett samling av røyk, støv eller liknande
    Døme
    • skyer med giftig gass;
    • ei sky av mygg
  3. brus av hår eller liknande
    Døme
    • håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
  4. i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
    Døme
    • lagre i skya

Faste uttrykk

  • i skyene
    svært lykkeleg
    • ho er oppe i skyene;
    • han var heilt i skyene
  • ikkje ei sky på himmelen
    • klarvêr
      • det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
    • problemfri tilstand
      • det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
  • rose nokon opp i skyene
    skryte av nokon
  • sveve oppe i skyene
    ikkje ha kontakt med røyndomen

samleie, samlægje

substantiv inkjekjønn

samlege

substantiv hokjønn

Opphav

av sam- og leie (2

Tyding og bruk

seksuelt samkvem, oftast med direkte kontakt mellom kjønnsorgana
Døme
  • ha samleie med nokon

Faste uttrykk

  • avbrote samleie
    vaginalt samleie der penis blir trekt ut av skjeden før utløysing;
    coitus interruptus

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk

oppsøkje, oppsøke

oppsøkja, oppsøka

verb

Tyding og bruk

sjå etter og finne;
Døme
  • oppsøkje gamle kjende;
  • oppsøkje advokat

Faste uttrykk

  • oppsøkjande verksemd
    det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er
    • drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat