Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

konduktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin conductor, av conducere ‘leie, ta på seg’

Tyding og bruk

person som sel eller kontrollerer billettar på offentleg transportmiddel

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiingsevne

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i fleirtal kondukˊtorar eller  konduktorˊar

Opphav

frå latin; same opphav som konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiar (3)

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte eller  kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘åtferd’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

evne til høveleg og høvisk framferd;
Døme
  • syne konduite