Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
kommentar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘oppteikning’, av
con-
og
mens
‘tanke’
;
jamfør
kon-
Tyding og bruk
merknad
,
forklaring
(1)
,
utgreiing
Døme
kommentar til siste nytt
;
gje ein utfyllande kommentar
;
ingen kommentar!
forklaring av ein (vanskeleg) tekst
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
sleivspark
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i fotball: unøyaktig, uvyrdent spark
Døme
innlegget vart eit sleivspark
i overført tyding: flåsete eller uvyrden kommentar
;
ufin slengmerknad
Døme
politikaren kom med fleire sleivspark mot politiske motstandarar
Artikkelside
sleivete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har lett for å
sleive
;
slengete
,
slarvete
,
slurvete
Døme
målet kom etter eit sleivete tilbakespel til keeper
;
ho kom med ein sleivete kommentar
Artikkelside
stikk
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stikke
(
2
II)
, med innverknad frå
tysk
Stich
Tyding og bruk
rask, skarp og kortvarig påverknad av noko spisst
;
sting
(
1
I
, 1)
Døme
hogg og stikk
;
kjenne eit stikk i hjartet
som etterledd i ord som
knivstikk
kvefsestikk
nålestikk
merke eller sår etter noko spist
Døme
ha fullt av stikk i panna
gravering
(2)
;
jamfør
koparstikk
(2)
Døme
eit gammalt stikk
knute som er knytt slik at han er lett å løyse
som etterledd i ord som
halvstikk
pålestikk
vondsinna kommentar
Døme
han kom med eit stikk til kritikarane
i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
Døme
ta alle stikka
Faste uttrykk
halde stikk
vise seg å vere rett
;
slå til
(6)
rykta held stikk
ta siste stikket
gå av med sigeren
Artikkelside
overberande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje for streng
;
mild, tolsam
Døme
vere overberande mot nokon
som uttrykkjer forakt eller vanvyrnad
;
hædande, nedlatande, halvt spottande
Døme
berre få eit overberande smil til kommentar
Artikkelside
sciencefictionroman
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
saiˊens fikˊsjenromaˊn
Opphav
av
science fiction
og
roman
Tyding og bruk
roman
som skildrar ein visjon av framtida
;
jamfør
science fiction
(1)
Døme
science fictionromanar er ofte ein kommentar til tida dei er skrivne i
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Tyding og bruk
på den staden (eit stykke unna)
;
til skilnad frå
her
Døme
der ute
;
dei der
;
sjå der kjem dei!
set stolen der!
eg kjenner alle som var der
;
dei driv på til dei ligg der
;
dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
der fekk du!
saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko
;
jamfør
derre
Døme
han der er ikkje bra for deg
;
ho der er jammen skarp
;
det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
huset der dei bur
;
staden der dei sist såg han
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
sjølvironisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som viser eller gjev uttrykk for
sjølvironi
Døme
ein sjølvironisk kommentar
Artikkelside
gall
1
I
substantiv
inkjekjønn
galle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gall
;
samanheng
med
gul
(
2
II)
Tyding og bruk
gulgrøn, bitter meltingsvæske som blir utskild frå levra
i
overført tyding
: bitre kjensler
Døme
han auste ut bitterheit og gall
Faste uttrykk
eiter og galle
vondlyndt tale eller åtferd
;
sinne
(
1
I)
,
beiskleik
spy ut eiter og galle som har bygd seg opp over lang tid
;
ein kommentar full av eiter og galle
spy gall
tømme or seg allslags vondord
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100