Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
kommandør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
kommandere
Tyding og bruk
marineoffiser med grad som svarer til
oberst
(1)
person som har nest høgaste klasse av eit ordensteikn
Døme
bli kommandør av St. Olav
Artikkelside
oberst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, opphavleg ‘(den) øvste’
Tyding og bruk
offisersgrad i Forsvaret under
brigader
(1)
og over
oberstløytnant
i Frelsesarmeen: offisersgrad under
kommandør
(2)
Artikkelside