Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

knebel 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘tverrstong’; jamfør norrønt knefill ‘tverrstokk’

Tyding og bruk

pinne, tystykke eller liknande til å presse i munnen på person eller dyr for å hindre det i å gje lyd frå seg

knebel 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

knebelsbart

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av tysk knebel

Tyding og bruk

stor bart

kolv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kolfr

Tyding og bruk

  1. fritthengande metallstong i bjølle eller klokke;
  2. pilforma ende på bøyelen i ein eldre type hengjelås
  3. liten stokk;

kneble

knebla

verb

Tyding og bruk

  1. setje på knebel (1
  2. i overført tyding: få nokon til å teie
    Døme
    • kneble ytringsfridomen