Nynorskordboka
knebel 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein knebel | knebelen | kneblar | kneblane |
Opphav
frå lågtysk, opphavleg ‘tverrstong’; jamfør norrønt knefill ‘tverrstokk’Tyding og bruk
pinne, tystykke eller liknande til å presse i munnen på person eller dyr for å hindre det i å gje lyd frå seg