Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

knake

knaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. lyde brakande eller knasande;
    Døme
    • knake og brake;
    • knake i ledda;
    • isen knakar;
    • det knaka i ein planke
  2. i overført tyding: vise teikn på at noko kan ta slutt eller bli øydelagd
    Døme
    • det knakar i pensjonssystemet
  3. i overført tyding: vise styrke og framgang
    Døme
    • åkrane spirer så det knakar

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    • vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka

knak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å knake;
knakande lyd
Døme
  • knak og brak

samanføying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å føye eller bli føyd saman
    Døme
    • samanføying av bord og plank
  2. samband av ihopsette delar;
    Døme
    • taksperrene gliper i samanføyingane

Faste uttrykk

  • knake i samanføyingane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • den gamle kyrkja byrjar å knake i samanføyingane
    • vere nær ved å ta slutt
      • samarbeidet knaka i samanføyingane

knake i samanføyingane

Tyding og bruk

  1. vere nær ved å falle frå kvarandre
    Døme
    • den gamle kyrkja byrjar å knake i samanføyingane
  2. vere nær ved å ta slutt
    Døme
    • samarbeidet knaka i samanføyingane

tenkje så det knakar

Tyding og bruk

tenkje grundig;
Sjå: knake, tenkje
Døme
  • han tenkte så det knaka