Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

klundre 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lågtysk klunder ‘busk, klump’; samanheng med klant

Tyding og bruk

knartete og vriden ting;

Døme

ei klundre på bjørka

klundren

adjektiv

Tyding og bruk

full av klundrer (1
Døme
- ei klundren bjørk
i overført tyding: vrien (1);
brysam
Døme
- eit klundre arbeid