kjertel
substantiv hankjønn
Opphav
opphavleg ‘liten knute’, samanheng med kart (2Tyding og bruk
- organ i kroppen som har evne til å skilje ut visse stoff
- som etterledd i ord som
- bukspyttkjertel
- sveittekjertel
- tårekjertel
- organ eller celle i plante som skil ut væske
- som etterledd i ord som
- honningkjertel