Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

karde 2

karda

verb

Opphav

av karde (1

Tyding og bruk

reinske og kjemme ull med karder (1
Døme
  • ho hadde karda all ulla
Artikkelside

karde 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin cardus ‘tistel’

Tyding og bruk

reiskap med tettsitjande tindar til å reinske og kjemme ull med
Døme
  • reinske ull med karder
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. noko som er tulla saman;
    bylt, bundel, knyte
    Døme
    • ein tull med klede
  2. kringgang, ring, kvervel
    Døme
    • springe i tull
  3. (spel til ein slags) stutt dans;
    stutt melodi;
    stutt song
  4. krull, rull;
    karde
    Døme
    • spinne tullar
  5. person med skort på kunnskap eller vit;
    tulling;
    tåpe, tosk
Artikkelside

grypje

grypja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. dele i store stykke
  2. gjere noko (særleg karde ull) førebels eller lausleg
  3. klumpe seg, grope (3
    Døme
    • isen grøpper
Artikkelside

grøppe

grøppa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. dele i store stykke
  2. gjere noko (særleg karde ull) førebels eller lausleg
Artikkelside

karding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det blir kurs i karding og spinning
Artikkelside

tulle 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kjemme 2

kjemma

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Tyding og bruk

  1. greie (hår) med kam
    Døme
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. greie, reinske eller ordne med karde, rive eller liknande reiskap
    Døme
    • kjemme ull;
    • kjemme høy
Artikkelside