Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

karabinier

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ryttarsoldat væpna med karabin (1)
  2. i Italia: gendarm
Artikkelside

karabin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carabine, av carabin ‘karabinier’

Tyding og bruk

  1. kort og lett gevær, tidlegare nytta av kavaleristar
    Døme
    • dei fekk ordre om å lade karabinane
  2. Døme
    • ein treng karabinar til å feste taua
Artikkelside