kapasitet
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk, frå latin capere; jamfør kapabelTyding og bruk
- evne til å ta opp, lagre, produsere eller yte
Døme
- ha ledig kapasitet i gassrøyrsystemet;
- ho har stor kapasitet
- som etterledd i ord som
- arbeidskapasitet
- produksjonskapasitet
- varmekapasitet
- dugande person;
Døme
- han er ein kapasitet på området