Nynorskordboka
kapabel
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
kapabel | kapabelt | kapable | kapable |
Opphav
gjennom fransk; frå latin capere ‘ta, romme’Tyding og bruk
i stand til
Døme
- vere kapabel til å konkurrere
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
kapabel | kapabelt | kapable | kapable |