Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
kake
2
II
kaka
verb
kløyvd infinitiv:
kaka
Vis bøying
Tyding og bruk
henge saman (som deig)
Faste uttrykk
kake seg
leggje seg i lag
Artikkelside
kake
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kǫkukorn
‘lita kake’
Tyding og bruk
finare bakverk av deig
Døme
servere kaffi og kaker
;
tørre kaker
;
bake kake til kaffien
som etterledd i ord som
blautkake
formkake
småkake
brød
(1)
steikt i omn
Døme
ete kaka utan pålegg
masse eller deig forma som klump
eller
skive (til steiking
eller
koking)
som etterledd i ord som
kjøtkake
fiskekake
storkna klump
som etterledd i ord som
blodkake
morkake
kukake
Faste uttrykk
ein del av kaka
ein del av det som er å få tak i
;
ein del av utbytet
forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
mjøle si eiga kake
syte for føremoner for seg sjølv
ta kaka
vinne,
toppe
(
3
III
, 1)
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
høyet er tørt
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
grave grøfter for å lage marka tørrare
;
kaka var den tørraste eg har smakt
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vatn
Døme
brønnen er tørr
;
tørre bekker
;
gryta er kokt tørr
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Døme
tørr kvitvin
;
eit glas tørr sherry
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
(overdrive) sakleg og humørlaus
;
keisam
,
lakonisk
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
;
tørre sakspapir
;
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lågmælt, men treffande og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Døme
tørr humor
;
kommentarane hennar er tørre, men gode
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
steik pinjekjernane i tørr panne
;
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
formelt har styret sitt på det tørre
;
vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
halde krutet tørt
vere budd på kamp
halde seg tørr
hindre at ein blir våt
ha på støvlar for å halde seg tørr
;
kom under tak, så du held deg tørr
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
ho har halde seg tørr i ti år
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
,
bete
(
2
II
, 3)
,
lott
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere to store stykke av kaka
;
lese det første stykket av boka
;
eit stykke av åkeren
;
lese eit stykke av ei bok
einskild ting eller individ av fleire liknande
;
stykk
;
forkorta
stk.
Døme
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noko
som etterledd i ord som
arvestykke
praktstykke
del av veg
;
strekning
(2)
Døme
katten følgde etter meg eit stykke
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
i
overført tyding
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Døme
eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar
;
det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
(kortare) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, forteljing
Døme
skrive eit stykke i avisa
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnarleg arbeid
Døme
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid eller oppgåve som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
,
verk
(
2
II
, 2)
;
bidrag
(2)
,
yting
(2)
Døme
eit godt stykke arbeid
;
eit fantastisk stykke kunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
meisterstykke
reknestykke
sveinestykke
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
eit stykke på veg
til ei viss grad
;
til dels
eg forstår argumenta eit stykke på veg
i det stykket er dei like
på det punktet er dei like
i stumpar og stykke
i veldig små bitar
;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
i stykke
i ulike bitar
;
frå kvarandre
rive brevet i stykke
;
glaset fall og gjekk i stykke
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
fjerding
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjórðungr
Tyding og bruk
eldre nemning for
firedel
Døme
ein fjerding av kaka
eldre nemning for
firedels
mil
Døme
det er ein fjerding dit
eldre nemning for firedels tønne
;
kvartel
Døme
ein fjerding sild
eldre nemning for firedels
skålpund
Døme
ein fjerding kaffi
eldre nemning for ein firedel av slakt
Døme
kjøpe ein fjerding
om eldre forhold: administrativt distrikt
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva
;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget
;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
uspretta
,
usprett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje påbyrja
;
uopna
Døme
ei
uspretta
pakke
;
kaka er førebels uspretta
Artikkelside
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
han har godt syn
;
ho har teke til å dimmast på synet
det å sjå
;
det å
få auge på
Døme
eg vart svolten berre ved synet av kaka
noko som ein ser
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko uvanleg eller merkeleg å sjå
Døme
han var litt av eit syn i den fargerike dressen
noko som viser seg for det indre auget
;
visjon
,
openberring
(1)
Døme
store syner openberra seg for henne
hallusinasjon
,
synkverving
Døme
sjå syner
auge
;
andlet, fjes, åsyn
Døme
eg fekk sola midt i synet
;
ho sa det beint i synet på meg
oppfatning
(2)
,
synsmåte
Døme
eg har eit anna syn på saka
høve til å sjå
;
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
Faste uttrykk
for syns skuld
på liksom
;
for at det skal sjå bra ut for andre
få syn for segn
sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
kome til syne
bli synleg
;
kome innanfor synsvidde
miste/tape av syne
miste augekontakt med
;
gløyme ut
vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne
;
målet var aldri tapt av syne
sjå seg syn med
sjå at ein har høve til
;
sjå at det er nokon vits i
eg ser meg ikkje syn med å halde fram
sleppe av syne
ta auga frå
;
ikkje følgje med på
eg kan ikkje sleppe ungane av syne
ute av syne, ute av sinn
det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt
Artikkelside
stjerneform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fasong som liknar på ei
stjerne
(1)
Døme
kaka har stjerneform
veldig god fysisk tilstand
;
jamfør
stjerne
(5)
og
form
(5)
Døme
spissen er i stjerneform for tida
Artikkelside
smakebit
,
smakebete
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten bit av noko til å
smake
(3)
Døme
få ein
smakebit
av kaka
lita prøve på noko
Døme
høyre smakebitar frå den nye plata
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100