Avansert søk

62 treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Tyding og bruk

som gjeld rettsvitskap eller rettsstell;
Døme
  • juridisk fakultet;
  • søkje juridisk hjelp;
  • ein juridisk bindande avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad

elektronisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller byggjer på elektronikk (3)

Faste uttrykk

  • elektronisk brev
    einskilt dokument eller brev av elektronisk post;
    jamfør e-brev
  • elektronisk databehandling
    eldre nemning for behandling av data med elektroniske hjelpemiddel, særleg datamaskin;
    jamfør EDB
  • elektronisk handel
    handel av produkt eller tenester gjennom elektroniske system som internett;
    jamfør e-handel
  • elektronisk krigføring
    bruk eller øydelegging av mellom anna elektroniske sambandsmiddel i krig
  • elektronisk musikk
    musikk som er framstilt elektronisk;
    elektronika
  • elektronisk post
    system for utveksling av elektroniske dokument, brev og meldingar;
    jamfør e-post
  • elektronisk sigarett
    elektronisk apparat som liknar på ein sigarett til inhalering av fordampa smakstilsett væske som inneheld nikotin;
    jamfør e-sigarett
  • elektronisk signatur
    signering av dokument gjennom elektroniske system som internett;
    jamfør e-signatur
    • juridisk bindande avtalar med elektronisk signatur
  • elektronisk spor
    spor (1, 1) etter elektronisk aktivitet

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘rett’

Tyding og bruk

lære om rettsreglar og juridisk metode;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
  • studere jus;
  • vere professor i jus

tolkingslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lære om systematisk tolking av ytringar og påstandar;
Døme
  • teologisk tolkingslære;
  • juridisk tolkingslære

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

umoglegskap, umogelegskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere umogleg
    Døme
    • at laget skal vinne, er nesten ein umoglegskap
  2. juridisk omstende som gjer at ein part i ei avtale ikkje kan oppfylle krava
    Døme
    • ein økonomisk umoglegskap

teknisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå latin; jamfør teknikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld teknikk (1);
    som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
    Døme
    • den tekniske utviklinga skjer fort;
    • ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
  2. som gjeld teknikk (2) eller innøvd praktisk dugleik
    Døme
    • teknisk sett var det bra;
    • ein teknisk fotballspelar;
    • det er teknisk uråd å få det til
  3. som gjeld formelle krav eller føresetnader;
    praktisk
    Døme
    • teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje;
    • teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke

Faste uttrykk

  • teknisk knockout
    det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen

skiten, skitten

adjektiv

Opphav

norrønt skitinn; av skite (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje er rein;
    møkete, tilsulka
    Døme
    • vere skiten på hendene;
    • skitne handklede
  2. (moralsk) upassende, ofte seksuell
    Døme
    • skitne løyndomar;
    • hald dei skitne tankane dine for deg sjølv
  3. som er moralsk eller juridisk suspekt
    Døme
    • ein skiten handel;
    • skitne knep

rettshjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rettskunnig hjelp
  2. institusjon som gjev rettskunnig hjelp

Faste uttrykk

  • fri rettshjelp
    statleg rettshjelp i form av gratis advokathjelp og anna juridisk hjelp

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hytta har plass til seks personar
  2. figur i film, roman eller liknande
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
    Døme
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
    • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
    • ‘du’ er 2. person eintal
  • første person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
    • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
    • ‘vi’ er 1. person fleirtal
  • i eigen person
    sjølv;
    utan avløysar
    • statsministeren møtte i eigen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
    • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
    • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal