Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
105 treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

islandsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av islandsk (2

Tyding og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt på Island
Døme
  • snakke islandsk;
  • islandsk er nærskyld norsk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt islandsk
Artikkelside

islandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Island og islendingar
Døme
  • islandsk statsborgar
Artikkelside

avlete, avléte

avleta, avléta

verb
kløyvd infinitiv: avleta

Opphav

jamfør islandsk aflita ‘ta leten av’; av lete (2

Tyding og bruk

  1. setje ein litt annan farge, let på
  2. farge av
Artikkelside

drynje

drynja

verb
kløyvd infinitiv: drynja

Opphav

jamfør svensk dröna, islandsk drynja og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det drunde i jorda av raset
  2. om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen;
    Døme
    • kua dryn etter mat
Artikkelside

allting 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

alˋlting

Opphav

norrønt; av islandsk alþingi

Tyding og bruk

i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga på Island
Døme
  • Alltinget på Island
Artikkelside

vime 2

vima

verb
kløyvd infinitiv: vima

Opphav

jamfør islandsk víma ‘vere ør’; truleg samanheng med svime (2

Tyding og bruk

fare hit og dit i ein ør eller forvirra tilstand;
Døme
  • vime seg bort i skodda;
  • ho vima rundt i gatene
Artikkelside

gåre 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør islandsk gára, gári; truleg samanheng med gard

Tyding og bruk

  1. ring, stripe eller bølgje i vatn på grunn av vind eller båt
    Døme
    • gårer på vatnet
  2. årring på tre
Artikkelside

ròt 3, rot 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk rot

Tyding og bruk

det at noko rotnar;
Døme
  • ei gammal hytte som heldt på å dette ned av rot
Artikkelside

dansk tunge

Tyding og bruk

fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen;
Sjå: tunge
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside