Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

isbre, isbrede

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

masse av is og snø som ikkje tiner om sommaren;

isfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stort stykke av is som har losna frå ein isbre og driv i havet
    Døme
    • berre av eit isfjell ligg over vatnet

Faste uttrykk

  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent

brekalv, bredekalv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stykke som losnar av ein isbre;
jamfør kalv
Døme
  • brekalven raste ut

brekappe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

isbre som dekkjer terrenget med éi eller fleire kvelvingar og slake skråningar, og som ikkje følgjer topografien til underlaget;
jamfør kappe (5)

platåbre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

isbre som dekkjer eit større fjellområde

morenejord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

masse av steinblokker, grus og sand som ein isbre har ført med seg;

esker

substantiv hankjønn

Opphav

av irsk eiscir ‘kam, ås’

Tyding og bruk

lang og smal rygg av sand og grus, danna av sediment avsette frå smeltevatn frå ein isbre

jøkul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫkull, diminutiv av jaki ‘isstykke’

Tyding og bruk

isbrem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av isbre som når utom kysten

kalving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at visse hodyr (til dømes ku eller simle) føder kalv;
    Døme
    • ho fekk vere med på kalving i fjøset;
    • simlene var klare for kalving
  2. det at isblokker losnar frå isbre eller isfjell;
    Døme
    • kalving frå isbreen kan skje utan førevarsel