Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

ion

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ienai ‘gå’

Tyding og bruk

atom eller atomgruppe som har vorte elektrisk ladd

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
    • eg hadde ikkje til salt i maten;
    • dei tener ikkje til salt i maten
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre

elektrolytisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld elektrolyse eller elektrolyttar;
som er framstilt ved elektrolyse

Faste uttrykk

  • elektrolytisk leiar
    leiar (3) der elektrisiteten blir ført av elektrolytiske ion
  • elektrolytisk oksidering
    oksidering ved elektrolyse

elektrolytisk leiar

Tyding og bruk

leiar (3) der elektrisiteten blir ført av elektrolytiske ion;

jonar

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av Ion, etter mytologien stamfar til jonarane

Tyding og bruk

person som høyrer til ei av dei greske folkegruppene i antikken

anion

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ana- og ion

Tyding og bruk

negativt ladd ion;
motsett kation

levkøy

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Levkoie; frå gresk leukoion, av leukos ‘kvit’ og ion ‘fiol’

Tyding og bruk

slekt av prydplanter med blomstrar i mange fargar i krossblomstfamilien;
Matthiola

ionisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller har samanheng med ion
Døme
  • ionisk røykvarslar

kation

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av kata ‘ned’ og ion

Tyding og bruk

positivt ladd ion som under elektrolyse går til katoden;
motsett anion

dissosiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dissosiere

Tyding og bruk

  1. i psykologi: det å kople frå eller skilje element som høyrer saman;
    Døme
    • psykiske problem som angst, depresjon og dissosiasjon
  2. spalting av molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ion;
    Døme
    • for sterke elektrolyttar kan den elektrolytiske dissosiasjonen vere fullstendig