Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

intrigere

intrigera

verb

Opphav

gjennom fransk intriguer, frå italiensk intrigare; av latin intricare ‘gjere innfløkt, forvirre’

Tyding og bruk

lage intrigar;
bruke list og knep
Artikkelside

intrikat

adjektiv

Opphav

av latin intricare; jamfør intrigere

Tyding og bruk

innfløkt, vanskeleg
Døme
  • stille intrikate spørsmål;
  • ei intrikat sak
Artikkelside

intrigant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk intrigante, av intrigare, av latin intricare; jamfør intrigere

Tyding og bruk

som lagar intrigar, bruker knep
Artikkelside