Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

interjeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interjicere ‘kaste imellom’

Tyding og bruk

Døme
  • ‘uff!’, ‘au!’, ‘huttetu!’ er interjeksjonar

so,  3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. på den eller den måten;
    laga på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • nei, ikkje så;
    • ho visste det vel, elles hadde ho ikkje sagt så;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • som sagt, så gjort;
    • dei seier så;
    • så stor som så;
    • var det så du sa?
    • anten det går så eller så;
    • og vel så det;
    • det er så si sak
    • som det no er laga;
      likevel, enda (4
      • eg mista mykje, men så fekk eg da noko att;
      • visst er det dyrt, men så er det da godt;
      • så vart det da enden!
      • så, du kom da att?
    • da (3, derfor, dermed, altså
      • eg kom sist, og så kan du vite kva eg fekk;
      • ho hadde ikkje pengar, og så var det inga råd;
      • kom hit, så skal du sjå;
      • når du ikkje vil, så;
      • så er den saka avgjord;
      • om ikkje i dag, så i morgon;
      • kom, om så berre for ei lita stund
    • i det høvet, da
      • gjer det, så er du snill;
      • vil du, så kan du
    • på det tidspunktet
      • så ein dag kom dei;
      • da så jula kom, sette kulda inn
    • deretter
      • først hit, så dit
    • snart
      • så var det det eine, og så var det det andre
    • dertil
      • grønsaker er godt, og så er det sunt
  2. (til adjektiv eller adverb:) i den eller den grad;
    i høg grad, meir enn ein hadde venta
    Døme
    • så mykje at det er nok;
    • dobbelt så stor som hine;
    • det var ikkje så vel;
    • så fager og ung;
    • ver så god, snill, venleg;
    • nei, så hyggjeleg, leitt;
    • nei, så sanneleg;
    • det er ikkje så sikkert;
    • han er så redd;
    • det vart så seint;
    • dei lo så smått;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart;
    • så snart;
    • det regnar så;
    • det svir så
  3. som konjunksjon, om føremål:
    Døme
    • send det hit, så eg får sjå det
    • om følgje:
      • ver varsam, så du ikkje slår deg
  4. peikande pronomen:
    Døme
    • i så fall;
    • i så måte
  5. som interjeksjon:
    Døme
    • så, så, ikkje gråt;
    • så, du visste ikkje det

Faste uttrykk

  • berre så vidt
    knapt nok, på hekta (at …)
  • og så vidare
    brukt for å ramse opp noko (kjend);
    og så bortetter;
    forkorta osv.
  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så

ålreit, all right

adjektiv

Uttale

åˊlræit eller  ålˊrait

Opphav

frå engelsk ‘heilt rett’

Tyding og bruk

  1. heilt i orden
    Døme
    • det er ålreit å bu her
  2. om person: grei, påliteleg
    Døme
    • ein ålreit fyr
  3. brukt som interjeksjon: ja vel, ok
    Døme
    • ålreit, kom igjen!

utropsteikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. teikn (!) som blir brukt etter setning med verbet i imperativ (1, 1) (‘kom og set deg!’) og etter interjeksjon (‘uff!’), eller for å markere noko i margen til ein tekst;
  2. brukt for å framheve noko
    Døme
    • setje eit stort utropsteikn for konserten

utropsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord brukt til utrop (1);
Døme
  • utropsorda ‘au’ og ‘hei’

lirumlarum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg ein interjeksjon, etterlikning av lyden frå ei lire

Tyding og bruk

einsformig, keisam og meiningslaus tale eller musikk

ok, OK

adjektiv

Uttale

okeiˊ, åkæiˊ, o kå eller  okåˊ

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i orden
    Døme
    • her er alt ok
  2. grei;
    akseptabel
    Døme
    • han er ein ok type;
    • den nye jobben er heilt ok
  3. brukt som interjeksjon for å gje eit stadfestande svar: ja vel, i orden, forstått
    Døme
    • ok, så gjer vi det;
    • no dreg vi! – Ok!

dikke 2

dikka

verb

Opphav

av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’

Tyding og bruk

kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)
Døme
  • dikke eit barn under haka

svivyrde, svivørde 2

svivyrda, svivørda

verb

Opphav

norrønt svívirða; av norrønt sví interjeksjon ‘tvi’ og II vørde

Tyding og bruk

syne vanvyrdnad mot;
gjere til skamme;
Døme
  • svivyrde heimleg gjerd og sed

dakapo 2

adverb

Opphav

av italiensk da capo, opphavleg ‘frå hovudet’

Tyding og bruk

om (del av) musikkstykke: frå byrjinga, om att, ein gong til
Døme
  • syngje noko dakapo
  • brukt som interjeksjon:
    • dakapo!