Nynorskordboka
dikke 2
dikka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dikkaå dikke | dikkar | dikka | har dikka | dikk!dikka!dikke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dikka + substantiv | dikka + substantiv | den/det dikka + substantiv | dikka + substantiv | dikkande |
Opphav
av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’Tyding og bruk
kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)
Døme
- dikke eit barn under haka