interiør
substantiv inkjekjønn
Opphav
gjennom fransk; frå latin interior ‘indre’Tyding og bruk
- innreiing (2) i hus eller rom;til skilnad frå eksteriør (1)Døme- huset hadde eit vakkert interiør
 
- bilete med motiv frå det indre av eit hus;diktverk som skildrar forhold i familie eller heimDøme- boka er eit interiør frå ein embetsmannsgard på midten av 1800-talet