Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

instinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskunding’

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) til å handle føremålstenleg utan klart medvit om mål eller middel;
    medfødd drift;
    umedviten forståing
    Døme
    • villreinen følgjer instinktet sitt og går mot vinden;
    • handle på instinkt;
    • instinktet mitt fortalde meg at noko var gale
  2. Døme
    • han hadde eit sikkert instinkt når det galdt forretningar

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
    Døme
    • stå for den daglege drifta;
    • vere i drift;
    • stanse drifta;
    • dyr i drift;
    • drifta av ferjesambandet
  2. Døme
    • det er slik drift i han!
  3. Døme
    • gjere noko av eiga drift;
    • følgje driftene sine
  4. flokk med dyr som flyttar seg samla
    Døme
    • ei drift av reinsdyr
  5. ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
    Døme
    • skipet kom i drift i uvêret;
    • det var stor drift i isflaka

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mista den sosiale og moralske forankringa
    • sårbare ungdommar i drift;
    • politiet møter ofte ungdom i drift

konkurranseinstinkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyst til å konkurrere (1);
jamfør instinkt (1)

instinktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som har sin grunn i instinkt (1);
Døme
  • instinktive handlingar;
  • ha ei instinktiv kjensle av noko
  • brukt som adverb:
    • eg skjønte instinktivt at det var fare på ferde

urinstinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ur- (1)

Tyding og bruk

primitivt, djuptliggjande instinkt

rovdyrinstinkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

instinkt som er særmerkt for rovdyr

flokkinstinkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

instinkt til å søkje saman med andre av si eiga art og tilpasse seg flokken

instinkthandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handling som byggjer på instinkt (1)