Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

inkontinens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in- ‘ikkje-, u-’ og continentia ‘sjølvtøyming’

Tyding og bruk

i medisin: svikt i evna til å halde på urin og avføring

urinlekkasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ufrivillig urinering, ofte som følgje av inkontinens

Døme

slite med hyppige urinlekkasjar

inkontinent

adjektiv

Tyding og bruk

som lid av inkontinens

in-

prefiks

Opphav

i tydinga ‘inn’ av latin in; i tydinga ‘ikkje-’ av latin in-

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer rørsle inn eller inn i;
til dømes inhalere, inkludere og involvere
prefiks (1) i ord som uttrykkjer nekting, motsetning eller mangel på noko;
til dømes ineffektiv, inkonsekvens og inkontinens