Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

inkontinens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in- ‘ikkje-, u-’ og continentia ‘sjølvtøyming’

Tyding og bruk

i medisin: svikt i evna til å halde på urin og avføring

inkontinent

adjektiv

Tyding og bruk

som lid av inkontinens

in-

prefiks

Opphav

i tydinga ‘inn’ av latin in; i tydinga ‘ikkje-’ av latin in-

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer rørsle inn eller inn i;
til dømes inhalere, inkludere og involvere
prefiks (1) i ord som uttrykkjer nekting, motsetning eller mangel på noko;
til dømes ineffektiv, inkonsekvens og inkontinens