Nynorskordboka
inhalere
inhalera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å inhaleraå inhalere | inhalerer | inhalerte | har inhalert | inhaler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
inhalert + substantiv | inhalert + substantiv | den/det inhalerte + substantiv | inhalerte + substantiv | inhalerande |
Opphav
av latin inhalare ‘ande på’Tyding og bruk
ande inn, suge ned i lungene, til dømes tobakksrøyk eller legemiddel
Døme
- han røykjer, men inhalerer ikkje