Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Tyding og bruk

lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
Døme
- han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr

lekamleggjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lekamleggjere;

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Tyding og bruk

lekamleggjering, inkarnasjon (1);
personifisering (1)
Døme
- han er personifikasjonen av den amerikanske draumen
det å framstille noko livlaust eller abstrakt med menneskelege eigenskapar;
personifisering (2)
Døme
- ‘eit smilande landskap’ er ein personifikasjon

ikjøting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje noko abstrakt eller immaterielt kroppsleg form;

lekamleggjering, inkarnasjon;

jamfør kjøt (5)

Døme

han var som ei ikjøting av deira eigen lengsel

avatar

substantiv hankjønn

Uttale

avataˊr

Opphav

gjennom engelsk; frå sanskrit

Tyding og bruk

inkarnasjon av eit guddommeleg vesen
symbol eller figur som representerer ein brukar på internett, til dømes i dataspel

personifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lekamleggjering, inkarnasjon;
personifikasjon (1)
Døme
- han er sjølve personifiseringa av myten om kunstnarar
det å gje noko livlaust eller abstrakt menneskelege eigenskapar;
personifikasjon (2)
Døme
- teksten inneheld ei personifisering av vinteren
det å gjere noko personleg eller få det til å handle om enkeltpersonar
Døme
- vi ser ei personifisering av politikken

reinkarnasjon

substantiv hankjønn

Uttale

reˊ-inkarnasjon

Opphav

frå latin, av re-

Tyding og bruk

atterføding til eit nytt jordeliv;