Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

informere

informera

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

gje opplysning (om noko);

opplyse, underrette

Døme

informere om noko;
vere godt informert;
han vart informert om saka gjennom avisene

brukt som adjektiv
- ein informert debatt

Faste uttrykk

informert samtykke
samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode

rettleiar

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

person som informerer og gjev råd;
person som rettleier
Døme
- fagleg rettleiar;
- ein rettleiar for nytilsette
skriftleg materiale med informasjon, retningslinjer og liknande;
rettleiing (3)
i utdanning: person som har ansvar for den faglege utviklinga til ein student
Døme
- på doktorgrada har ein minst to rettleiarar;
- ho var rettleiaren min på masteroppgåva

turistvertinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som tek seg av og informerer turistar (på hotell, flyplassar og liknande)

turistvert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tek seg av og informerer turistar (på hotell, flyplassar og liknande)

kyrkjelydsblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blad som blir utgjeve av ein kyrkjelyd (1), og som informerer om det som skjer der

påbodsskilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skilt som informerer om eit påbod

Døme

påbodsskilt i trafikken

informant

substantiv hankjønn

Opphav

av latin informans, av informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

person som informerer;

heimelsmann (2), kjelde (3)

Døme

informanten stiller opp for eit intervju

opplysningsmateriell, opplysingsmateriell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

trykksaker og anna som informerer om noko

Døme

dele ut opplysningsmateriell om kurstilbodet ved skulen