Avansert søk

47 treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

ideologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Tyding og bruk

heilskap av berande idear i eit politisk system eller eit livssyn;

sekularisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ideologi som legg vekt på eit skilje mellom stat og religion

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. om person: med medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • eg vart kjend med brune barn på skulen
  3. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester

totalitær

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

om samfunnssystem, stat, ideologi: som femner om, krev kontroll over alt;
som underordnar alt under staten;
Døme
  • ein totalitær statdiktaturstat;
  • fascisme og kommunisme er totalitære ideologiar

tet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tête ‘hovud, spiss’

Tyding og bruk

fremste del av ein flokk, ei gruppe eller liknande
Døme
  • det er jamt i teten;
  • ta teten;
  • vere med i teten;
  • vere oppe i teten

Faste uttrykk

  • gå i teten
    ta leiinga
    • partiet går i teten for ein ny ideologi
  • liggje i teten
    vere først;
    leie
    • ein moderne stat som ligg i teten på mange område

skraphaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyngje eller haug med skrap eller skrot

Faste uttrykk

  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • kaste på skraphaugen
    kassere eller vrake

sentralisme

substantiv hankjønn

Opphav

av sentral (2

Tyding og bruk

ideologi eller politikk som fremjar sterk sentralisering av makt

Faste uttrykk

  • demokratisk sentralisme
    prinsipp om at medlemene og partileiinga i eit (kommunistisk) parti har plikt på seg til å vere strengt lojale mot dei vedtaka den sentrale partileiinga gjer

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie

døyande

adjektiv

Tyding og bruk

som held på å døy
Døme
  • ho er døyande;
  • ein døyande ideologi
  • brukt som substantiv
    • døyande må få god pleie og smertelindring

Faste uttrykk

  • til sin døyande dag
    til sin dødsdag;
    heile livet
    • dette skal eg hugse til min døyande dag

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral