Avansert søk

89 treff

Nynorskordboka 89 oppslagsord

hugse

hugsa

verb

Opphav

norrønt hugsa; jamfør hug (1

Tyding og bruk

  1. hente fram frå minnet noko ein har sett, høyrt, opplevd eller kjent;
    Døme
    • hugse nokon frå skuletida;
    • han hugsar at han grein;
    • fjella var mindre enn ho hugsa dei
  2. ha evne til å minnast
    Døme
    • hugse godt;
    • hugse dårleg;
    • han hugsa feil
  3. vere merksam på;
    ikkje gløyme;
    ha i tankane
    Døme
    • hugs å ta med kopp;
    • ingen hugsa på bestemora;
    • vi må hugse på at problema ikkje er over

hugsen

adjektiv

Tyding og bruk

som har godt minne;
som hugsar godt

mildvêrsperiode, mildversperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom prega av ein vêrtype som ikkje er kald, men heller ikkje svært varm
Døme
  • eg kan ikkje hugse å ha opplevd ein så lang mildvêrsperiode i februar før

leggje seg på sinnet

Tyding og bruk

hugse på;
Sjå: sinn

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet
  2. indre eigenskapar som særmerkjer ein person og pregar veremåte og temperament;
    hug, gemytt, natur, lynne, sinnelag
    Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    tenkje på;
    ha som føremål;
    planleggje
  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i tankar som ein held for seg sjølv
  • leggje seg på sinnet
    hugse på
  • med ope sinn
    utan fordomar
    • møte nye menneske med eit ope sinn
  • sjuk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med ei viss sinnsstemning eller innstilling
    • vere lett til sinns;
    • vere tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

strandløve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person som elskar å vere på stranda og gjerne likar å vise seg fram
Døme
  • unge, solbrune strandløver som spradar rundt;
  • strandløvene må hugse solkrem

umake seg med

Tyding og bruk

gjere seg flid med (eit arbeid);
Sjå: umake
Døme
  • umake seg med å hugse ting

umake 3

umaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lage umak for;
skaffe ekstra arbeid;
Døme
  • umake nokon med eit ærend

Faste uttrykk

  • umake seg med
    gjere seg flid med (eit arbeid)
    • umake seg med å hugse ting

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

tusen 2

determinativ kvantor

Tyding og bruk

  1. grunntalet 1000
    • tusen kroner, meter, kilo, år
  2. med ei stor mengd, talrik, mange
    • tusen takk;
    • det er tusen ting å hugse på;
    • eg har høyrt det tusen gonger før

Faste uttrykk

  • landet med dei tusen sjøane
    Finland