Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
hovudstad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
by som er sete for regjering og sentraladministrasjon i eit land
Døme
Roma er hovudstaden i Italia
største, viktigaste by innanfor eit område
Døme
Bergen, Vestlandets hovudstad
Artikkelside
residensby
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
residens
Tyding og bruk
by der (kongen og) regjeringa har sete
;
hovudstad
(1)
Artikkelside
metropol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
, av
meter
‘mor’ og
polis
‘by’
Tyding og bruk
hovudstad
;
storby
Artikkelside
hovud-
i samansetning
Opphav
norrønt
hǫfuð
;
jamfør
hovud
Tyding og bruk
førsteledd i ord som uttrykkjer at noko høyrer til, finst på eit
hovud
(1)
i ord som
hovudpine
hovudplagg
hovudskalle
førsteledd i ord som uttrykkjer at noko har form som eit hovud
i ord som
hovudkål
hovudsalat
førsteledd i ord som uttrykkjer den eller det viktigaste, største
;
i ord som
hovudaksjonær
,
hovudrolle
,
hovudsak
og
hovudstad
Artikkelside
austromersk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld den austre av dei to delane Romarriket vart delt i (i 395 e.Kr.)
;
bysantinsk
Døme
det austromerske riket hadde hovudstad i Bysants
Artikkelside