Avansert søk

148 treff

Nynorskordboka 148 oppslagsord

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie

sørgjeleg, sørgeleg, syrgjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper eller kan skape sorg (1);
    trist, særs lei, harmeleg
    Døme
    • ein sørgjeleg bodskap;
    • ei sørgjeleg historie
  2. ynkeleg (2), dårleg, skrøpeleg
    Døme
    • vere i ein sørgjeleg tilstand
  3. brukt som adverb: svært
    Døme
    • bli sørgjeleg skuffa

Faste uttrykk

  • eit sørgjeleg syn
    i dårleg tilstand;
    stussleg
    • bilen var eit sørgjeleg syn

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘avgjere’; av lagen

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
    Døme
    • ein lyt finne seg i lagnaden sin;
    • ingen kan rømme frå lagnaden sin
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein
    Døme
    • den mannen vart lagnaden hennar
  3. livsløp, historie
    Døme
    • dei fekk ein tung lagnad
  4. endeleg utfall
    Døme
    • lagnaden din er avgjord;
    • få same lagnaden som forgjengaren sin
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
    Døme
    • tru på lagnaden

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt

famøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin fama ‘rykte’

Tyding og bruk

som har fått mykje negativ omtale;
Døme
  • ei famøs historie;
  • det famøse skrivet

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljer
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is

slektshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (framstilling av) historie (2) til ei eller fleire slekter;
  2. Døme
    • ha slektshistorie som hobby

apokryf 2

adjektiv

Uttale

apokryˊf

Opphav

av gresk apo- ‘av’ og kruptein ‘skjule’

Tyding og bruk

  1. i teologi: som ikkje høyrer med til kanon (1, 2);
    til skilnad frå kanonisk
    Døme
    • dei apokryfe skriftene
  2. om utsegn og historier: uekte, tvilsam
    Døme
    • ei apokryf historie om ein egyptisk farao

dryg

adjektiv

Opphav

norrønt drjúgr

Tyding og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Døme
    • dryg mat som mettar mange;
    • vere dryg i bruk
  2. som er slitsam eller strevsam (1);
    jamfør langdryg
    Døme
    • ei dryg reise;
    • den siste bakken var den drygaste;
    • dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
  3. Døme
    • vere dryg over baken;
    • han var dryg over aksla;
    • ein dryg slurk
  4. litt meir enn;
    god
    Døme
    • drygt fem kilo;
    • skumme gjennom dryge hundre sider med tekst;
    • ein dryg time;
    • det var vel ein dryg månad sidan
  5. Døme
    • dryge skuldingar;
    • ei dryg historie;
    • i drygaste laget;
    • prisen er for dryg

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen