Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

herke 2, herkje

herka, herkja

verb

Opphav

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I hork

Tyding og bruk

  1. binde eller sy saman fort eller slurvete;
    arbeide slurvete, få noko kleint til
    Døme
    • herkje noko til;
    • herkje noko i hop
  2. halde att, hindre;
    hekte borti, skrape
    Døme
    • herkje hestenstramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
    • saumen i meien herkjer;
    • buksa herkjerhindrar rørsla;
    • det herkjer inoko grip tak og held att;
    • tauenden herkte seg fastfesta seg kring noko og heldt att

herke 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

herken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om veg, føre: ujamn, tung
    Døme
    • herken veg;
    • det går herke
  2. som glir dårleg, trå
    Døme
    • ha herkne ski;
    • det er herke å køyre med slede på berre sanden